Synonym: Granitoider
Latinsk: Granum – betyr korn

Denne mangfoldige vulkanske bergarten er ikke enkel å klassifisere da det er mange vulkanske variteter som grenser opp til Granitt. Ovenfor ser man forskjellige lyse granitter. Blir disse prikkene eller kornene til «streker», så er den ikke granitt lengre, men Gneiss pga trykk og ny varme. Og blir fargene mørkere, ja da blir de hetende Porfyr, Dioritt el. f.eks Gabbro. Jo større kornene (hovedsakelig kvarts og feltspatene alkalifeltspat og plagioklas) er, jo dypere ned i vulkanen har steinen blitt skapt. Helt i den andre enden er f.eks Obsdian uten krystallisering. Kornene viser oss en krystallisering som er stoppet eller «fanget» av magmaen. Nedenfor Granitten, I magmaen, finner man dypbergarten Syenitt. Den mest kjente Syenitten for oss nordmenn, er Larvikitt(er både Syenitt og Dioritt). Den svartgrønne Peridotitt anses som den mørkeste dypbergarten.

Store grovkornede granittiske ganger i vulkaner kalles for pegmatitt. Pegmatitter har kvarts og feltspat( i feltspat-familien finner man blant annet månestein og amasonitt)
samt glimmer, stort sett Biotitt.
Kjente Granitter i Norge har fått egne «lokale» navn. Blant de rødlige granittene kan Drammensgranitten, Eikeritten, Røykengranitten og Grimstadgranitten nevnes. Den grålige Iddefjordsgranitten er kjent. Trondjemitt er en kvartsdioritt og kalles også for Hvit Granitt. Det er en rekke flere slike lokale varianter i Norge.

Granitt kan veksle mye i fargespillet: Man har blåe, gule, gråe, røde og grønne granitter. I en Granitt ser man at Feltspat-krystallene har fått tid til å vokse seg «store». Kvartsen i Granitten, kommer til slutt i prosessen og har knapt plass til å krystallisere seg.

Tekst er hentet fra Wikipedia, Mystica og faglitteratur.